v. 1.3 Protein i spinalvæske(857)

Prøvemateriale

Spinalvæske

4,5 mL sterile plastglass uten tilsetning (NUNC)

Analysevolum

0,5 mL

Prøvetaking

Spinalpunksjon

Prøvebehandling

Prøven sentrifugeres i mikrosentrifuge før analysering.

Holdbarhet

Holdbar 6 dager ved 2-8°C

Metode

Fotometri

Indikasjon

Mistanke om forstyrrelser i blod-hjernebarrieren

Utføres

Hele døgnet

Referanseområde

0-0,5 g/L

Analytisk variasjon (CV)

< 3%

Svarvurdering

Høye verdier sees ved en rekke cerebrale sykdommer, som inflammatoriske tilstander i hjerne og hjernehinner, svulster, blødninger og traumer. Samtidig sees ofte celleøkning. Kraftig økning av spinal protein uten samtidig celleøkning kan sees ved avstengningssyndrom i spinalkanalen og ved polyradikulitt.

Feilkilde: Blodtilblanding kan gjøre resultatet umulig å vurdere.

Referanser

Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi

Kommentar

Omkring 80% av proteinene i cerebrospinalvæsken kommer fra plasma, transportert over til cerebrospinalvæsken i plexus choroideus. Resten er laget intratekalt. Konsentrasjonen av protein i spinalvæske er langt lavere enn i serum, og sammensetningen er annerledes. Sammenliknet med albumin er for eksempel konsentrasjonen av prealbumin relativt høyere i cerebrospinalvæsken enn i plasma. De kvantitativt viktigste proteinene er ellers albumin, transferrin og IgG. Proteinkonsentrasjonen er høyere i spinalkanalen enn i ventriklene og stiger med økende permeabilitet i blod-hjernebarrieren.

Spinalvæske-protein øker med alderen. Hos personer over 50 år kan vi regne at øvre referansegrense er omtrent 0,50 g/L + (alder-50) 0,01 g/L.

Rekvisisjonsskjema

Urin/spinalrekvisisjon

Avdeling

Avdeling for medisinsk biokjemi

Tlf.51519514

Faggruppe/Seksjon: Klinisk kjemi