v. 2.15 Blodprøvetaking, generell veiledning

1.   Pasientforberedelse

Faste

Noen analyser krever at prøven er tatt fastende, det vil si at pasienten ikke skal ha spist, drukket eller røykt de siste tolv timene. Eksempler på slike analyser er:  triglyserider, glukose, glukosebelasting, laktosebelasting, c-peptid, insulin og gallesyre. Se Analyseregister.

Legemiddelfaste

Prøver til legemiddelanalyser skal tas før neste dose inntas.

Tidspunkt for prøvetaking

Noen analyser viser stor døgnvariasjon, f eks. s-jern og s-kortisol. Ved flere prøvetakinger på samme pasient er det viktig å standardisere prøvetakingstidspunktet. Generelt anbefaler vi at blodprøver ikke blir tatt like etter at pasienten har spist et fettrikt måltid. Noter alltid tidspunktet for prøvetakingen på rekvisisjonen.

Kroppsstilling ved prøvetaking

Kroppsstillingen under prøvetakingen kan påvirke konsentrasjonen av høymolekylære stoff, blodceller og proteinbundne komponenter. Konsentrasjonen er høyere i stående enn i liggende stilling. Pasienten bør sitte i ro i 10 minutter før blodprøvetaking.

Fysisk aktivitet

Trening kan påvirke blodprøveresultatet. Unngå harde fysiske påkjenninger i dagene før prøvetakingen.

Stress

Stress og uro i forbindelse med blodprøvetaking kan påvirke mellom annet konsentrasjonen av ACTH, kortisol, prolaktin og katekolaminer. Tallet på leukocytter og glukose vil stige, og prøvetakingen bør derfor skje med minst mulig stress for pasienten.

Prøvetaking på barn

Barnet må forberedes på blodprøvetaking. Prøvetakingen kan skje ved stikk i armen (venepunksjon), i fingeren/hælen (kapillær prøvetaking) eller på håndbaken (åpen venøs prøvetaking).

Lokalbedøvelse av huden

Smertestillende plaster eller krem kan påføres stikkstedet for å redusere smerte og stress ved blodprøvetakingen. Bedøvelsen må påføres i god tid før prøvetakingen, helst en time. (Skal bare brukes på barn over tre måneder).

2.   Pasientidentifikasjon og merking av prøverør

Identifisering av polikliniske pasienter og pasienter fra primærhelsetjenesten

  • Pasienten skal selv si sitt fulle navn og fødselsnummer. Dersom pasienten ikke har fødselsnummer, skal tilsvarende identifikasjon oppgis (D-nummer).
  • Identifikasjonen må stemme med opplysningene på rekvisisjonen og navnelappene.
  • Prøvetaker skal signere rekvisisjonen.

Merking av prøverør

  • Prøverørene skal merkes umiddelbart etter prøvetakingen ved pasienten.
  • Merkelappen skal inneholde navn, fødselsnummer, prøvetakingsdato og klokkeslett for prøvetaking.
  • Opplysningene på prøverøret må stemme med rekvisisjonsskjemaet.
  • Dersom pasienten har kjent eller mistenkt blodsmitte, skal prøvetakingsrøret merkes med gul merkepenn.

Prøvetakeren har ansvaret for at prøven blir tatt av riktig pasient, og at prøvene er korrekt merket. Prøverør som ikke er merket etter forskriftene vil bli avvist.

3.   Rekkefølge på rør til prøvetaking

Rekkefølgen er viktig for å unngå å overføre tilsetningsstoffer (citrat, heparin, EDTA etc.) fra rør til rør.

Anbefalt rekkefølge på rør ved venøs prøvetaking (venepunksjon):

Rekkefølge

Prøvetakings-rør

Fargekode på korken

1

Rør til blodkultur

   

 

2

Na-citrat-rør til koagulasjon

være fylt til merket for å unngå fortynningsfeil

Blå

3

Serumrør med koagulasjonsaktivator/uten gel

Rød

4

Serum-rør med koagulasjonsaktivator og gel

Rød
 

5

Heparin-rør med eller uten gel

Grønn

6

EDTA-rør med eller uten gel

Lilla/Hvit

7

SR-rør

Må være fullt for å unngå fortynningsfeil

Sort

8

Øvrige rør

 

 

 

Rør med tilsetning må fylles til vakumet er utlignet og vendes 5 – 10 ganger med rolige bevegelser, umiddelbart etter prøvetaking. Gel glasset skal deretter settes vertikalt for koagulering.

 Se også Blodprøvetaking generell veiledning - rekkefølge rør. Plakat til utskrift. Plakaten er relatert til dette dokumentet.

Prøvetakingsbetingelser og nødvendig prøvevolum er gitt i Analyseregister.

4.   Venøs prøvetaking

Generelle retningslinjer for venepunksjon

Venepunksjonen bør utføres så raskt, hygienisk og smertefritt som mulig. Venene i albueregionen er best egnet til blodprøvetaking.

  • Utfør håndhygiene.
  • Identifiser pasienten.
  • Undersøk hvilke prøver som skal tas, og om noen av analysene krever viktige forberedelser.
  • Gjør klar for venepunksjon (kanyle, kanyleholder, prøvetakingsrør, plaster og tupfer).
  • Sjekk at pasienten har god sittestilling, og at armen ligger stødig.
  • Sett på stasebåndet ca. 10 cm over stikkstedet.
  • Finn et egnet stikksted.
  • Vask stikkstedet om nødvendig (f.eks. ved blodkultur).
  • Gjennomfør venepunksjonen.
  • Åpne stasebåndet når blodet renner. Båndet skal være på så kort tid som mulig (maks. 1 minutt).
  • Fyll rørene i riktig rekkefølge og bland etter hvert (10 ganger).
  • Sikre kanylen.
  • Sett på tupfer og plaster.
  • Merk rørene korrekt.
  • Kast den brukte kanylen i korrekt avfallsbeholder.
  • Utfør håndhygiene.

Husk at prøvetakingsrørene bør stå og koagulere.

http://www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/lkb/PublishingImages/LKB_venoes_stikk.jpg

http://www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/lkb/PublishingImages/LKB_venoes_blod.jpg

Unngå prøvetaking fra en arm hvor det går intravenøs væske. Dersom ikke annet er mulig må tilførselen være stengt i minimum 10 minutter.

Ikke ta blodprøve fra arm med arteriovenøs fistel.

«Cancer mammae» opererte skal ikke ta prøve i den armen hvor de har fjernet lymfeknuter.

5.   Kapillær prøvetaking

Generelle retningslinjer for kapillær prøvetaking/hudpunksjon

Kapillær prøvetaking blir brukt når venepunksjon er umulig eller svært vanskelig å gjennomføre. Det gjelder i hovedsak barn. Hudpunksjon blir òg brukt til kapillær syrebase/blodgass.

Kapillær prøvetaking bør ikke gjennomføres på pasienter med redusert perifer sirkulasjon (sjokk, lavt blodtrykk og alvorlig dehydrering) Hudpunksjon skal som hovedregel utføres i fingeren. Hos barn under tre måneder bruker vi hælen. Det er viktig med god sirkulasjon før prøvetaking. Blodsirkulasjonen vil øke ved å varme opp stikkstedet. Bruk gjerne hansker ved prøvetaking.

  • Utfør håndhygiene.
  • Identifiser pasienten.
  • Varm hånda dersom den er kald.
  • Bruk helst langfingeren eller ringfingeren. La hånda vende nedover.
  • Stikk med selvutløysende nål i sida av fingertuppen. Vent ett par sekund.
  • Tørk vekk den første bloddråpen med mindre analysen krever første dråpe.
  • Trykk fram en god dråpe blod.
  • La dråpen gli ned i mikrorøret. Ved kapillær blodgass bruk et heparinisert glassrør med magnet. Fyll røret med blod og kork i begge ender. «Melk» blodet forsiktig fram. Kvaliteten på prøven blir dårligere dersom en klemmer mye.
  • Fyll rørene i riktig rekkefølge. Start med rør med antikogulans. Ved behov, se analyseregisteret i laboratoriehåndboken før prøvetaking.
  • Kork og bland microrørene (10 ganger). For kapillær blodgass skal blodet blandes i minimum 2 minutter før analysering.
  • Sett på en tupfer og komprimer stikkstedet noen sekunder.
  • Merk rørene korrekt.
  • Utfør håndhygiene.
  • Kast den brukte lansetten i korrekt avfallsbeholder.
  • Merk rekvisisjonen med «kapillær prøvetaking» for å sikre korrekt vurdering av svaret.

http://www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/lkb/PublishingImages/LKB_kapillaer_prove_stikk.jpg

http://www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/lkb/PublishingImages/LKB_kapillaer_torkdraape.jpg

http://www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/lkb/PublishingImages/LKB_kapillaer_hengendedraape.jpg

6.   Prøvebehandling

Sentrifugering og framstilling av serum/plasma

  • Serumrør skal stå og koagulere i minimum 15 minutter (maks. 2 timer) før sentrifugering.
  • Rørene skal sentrifugeres i 7 minutt ved 2000g. (eller ca. 4000 rpm i 10 min på en vanlig bordsentrifuge). Husk å kontrollere at gelen legger seg som en barriere mellom blodlegemene og serum. Hele prøvetakingsrøret skal sendes til laboratoriet.
  • Gel rør må ikke re-sentrifugeres etter 2 timer.
  • Rør uten gel: Serum skal overføres til et transportrør innen to timer. Pass på at blodlegemene ikke blir overførte til det nye røret.
  • Prøvetakingsrør med heparin, EDTA eller citrat kan sentrifugeres like etter prøvetakingen. Pipetter plasma over i transportrøret og merk røret med rett type plasma.
  • Til spormetaller trengs rør med blå kork. Enkelte medikamenter kan ikke tas på gel rør. Se Analyseregister.

Holdbarhet

Alt prøvemateriale har begrenset holdbarhet. Se Analyseregister.

Vanligvis er det bedre å oppbevare serum i kjøleskap til mandag morgen enn å sende det i posten fredag ettermiddag eller lørdag. Vær oppmerksom på holdbarhet ved sending over helg. Gelrør må ikke fryses.

Merking og forsendelse av prøver

Prøvematerialet skal merkes, emballeres og sendes etter beskrevne rutiner. Se Transporttjeneste og annen forsendelse av prøver.

7.   Preanalytiske feilkilder

Langvarig stase

Sett stasebåndet på strak arm, ca 10 cm over stikkstedet. Be pasienten knytte hånden lett (for at blodårene skal komme lettere fram). Finn et egnet stikksted og ta prøven. Åpne så staseslangen og hånden for å unngå acidose og hyperkalemi. Langvarig stase kan føre til hemolyse i serum/plasma.

Dersom du mislykkes med første stikk, er det meget viktig at staseslangen blir åpnet slik at blodet i armen kan fornye seg før neste forsøk.

Koagulering

Dårlig venepunksjon som gjør at blodet renner seint, vil ofte før til hemolyse og uønsket koagulering i glasset. Dersom blodet ikke blir godt nok blandet med tilsetningsstoffene i glasset, vil det koagulere. Det vil føre til feil prøveresultat på fullblodsanalyser som hematologi og koagulasjon, og kan i tillegg tette til analysemaskinene.

Hemolyse

Hemolyse vil si at erytrocyttene sprekker og innholdet renner ut. Hemoglobin og andre intracellulære komponenter frigjøres ekstracellulært og øker konsentrasjonen av disse stoffene i serum/plasma.

De analysene som blir mest påvirket er:

  • K.
  • LD.
  • ASAT
  • Ferritin
  • Folat
  • Jern
  • Urinsyre

De vanligste grunnene for hemolyse er:

  • Prøven kjøles ned med is som er for kald (bruk isvann).
  • «Vanskelig» prøvetaking.
  • Prøven blir ristet for å blandes etter prøvetaking (vend røret forsiktig mot kork).
  • Langvarig stase.
  • Høyt vakuum i prøverør kombinert med tynn kanyle.

For lang oppbevaring av prøven før sentrifugering

Prøveglassene som skal brukes til å fremstille serum/plasma må sentrifugeres innen 2 timer. Dersom rørene står lenger før serum blir separert, vil analysene ikke lenger være representative for pasientens serumverdier.

De mest følsomme analysene er:

  • K (stiger)
  • Glukose (synker)
  • Jern
  • LD
  • Fosfor
  • ASAT

Dårlig blanding av prøven

Alle rør med tilsetningsstoffer (flytende eller tørrstoff) må blandes godt umiddelbart etter prøvetaking. Det er svært viktig at hele innsiden av prøveglasset blir fuktet med blod slik at tørrstoff løser seg opp umiddelbart og gjør at blodet ikke koagulerer.

Dårlig blanding kan føre til:

  • Koagler i prøven.
  • Dårlig homogenitet i prøven.
  • Sedimentering av røde blodlegemer

De vanligste preanalytiske feilene

Prøver som ikke tilfredsstiller de preanalytiske kravene vil i først omgang bli lagt til side. Neste hverdag forsøker vi å kontakte prøvetaker for om mulig å rette feilen uten at det går på bekostning kvalitet og sikkerhet.

  • Ufullstendig eller manglende pasientidentifikasjon.
  • Mangel på sammenheng mellom rekvisisjon og merking av prøven.
  • Feil prøvemateriale eller feil prøvetakingsrør.
  • Manglende eller feil dato og tidspunkt for prøvetaking.
  • For gammelt prøvemateriale.
  • Feil prøvevolum (f. eks. for lite blod i citratrør).
  • Koagulert prøve (gjelder f. eks. hematologi- og koagulasjonsanalyser).
  • Feil oppbevaring av prøvetakingsrør (lys og temperatur).
  • Prøvetakingsrør som er utgått på dato.
  • Hemolyse i prøven. (avhengig av analyse og hemolysegrad).
  • Lipid i prøven.
  • Prøven tatt på feil tidspunkt (gjelder legemiddel- og hormonanalyser).