v. 1.0 Obduksjonsrapport, rutiner for utskrift og utlevering av svar

1.      Hensikt: 

Beskrive rutiner for utskrift og utlevering av medisinske og rettsmedisinske obduksjoner.

2.      Omfang:

Rutiner for utskrift og utlevering av medisinske og rettsmedisinske obduksjoner.

3.      Definisjoner:

Medisinsk obduksjon: Rekvirert av sykehus- eller primærlege, godkjent av pårørende for undersøkelse av dødsårsak.

Rettsmedisinske obduksjoner: Rekvirert av politiet ved mulig unaturlig dødsfall, deriblant de som blir funnet døde utenfor sykehus og der det kan være mistanke om medisinsk feil. Konferer påtaleinstruksen kap. 13.

4.      Ansvar:

Sekretær ved avdeling for patologi.

5.      Beskrivelse:

         Avdeling for patologi kan være behjelpelig med opplysninger om hvorvidt det dreier seg om en rettsmedisinsk eller medisinsk obduksjon, og eventuelt også om politiets saksnummer og kontaktperson i politiet.

         Dersom det er uklarheter omkring utlevering av obduksjonsrapport skal henvendelsen settes over til avdeling for patologi.

         I enkelte tilfeller ønsker politiet at det er avdeling for patologi som gir informasjon til pårørende, men henvendelsen skal like fullt gå via politiet.

         For henvendelse til avdeling for patologi vennligst ta kontakt på telefon 51 51 95 54.

 

Medisinsk obduksjon

         En medisinsk obduksjon, enten den er rekvirert av sykehuslege eller lege i primærhelsetjenesten, er helsetjeneste og omfattes derfor av helselovgivningen. Obduksjonsrapporten er en del av pasientens journal. Dersom obduksjonsrapporten er rekvirert av lege ved SUS blir den lagt inn til rekvirent i DIPS. Dersom obduksjonsrapporten er rekvirert av lege i primærhelsetjenesten legges ikke obduksjonsrapporten i DIPS med mindre det er bedt om kopi til sykehuslege/-avdeling.

         I henhold til pasientrettighetsloven §3-3 og §5-1 har pårørende rett til informasjon og innsyn i pasientjournal, inkludert obduksjonsrapport og andre prøvesvar, med mindre det er sterke grunner til at de ikke skal få det.

         Som oftest er det mest hensiktsmessig at informasjon går via behandlende lege på sykehuset eller fastlegen, siden det ofte er mye fagspråk i en obduksjonsrapport, men dersom pårørende ønsker det, har de full rett til å få en kopi av obduksjonsrapporten.

         I sjeldne tilfeller, særlig der det ikke er en behandlerkontakt, kan informasjon gå via den legen som utførte obduksjonen.

 

Rettsmedisinsk obduksjon

         Rettsmedisinske obduksjoner er ikke helsetjeneste, men en del av politiets etterforskning og omfattes derfor ikke av helselovgivningen. Obduksjonsrapporten er politiets eiendom, og det er politiet som avgjør hvem som kan få innsyn, og når (straffeprosesslovens §61a og §61c). Pårørende må derfor henvende seg til politi/lensmann i den kommunen personen døde.

         Rettsmedisinske obduksjoner blir ikke lagt inn i DIPS.

         Som en tommelfingerregel er de fleste obduksjoner etter unaturlige dødsfall (ulykker, selvdrap, overdoser osv.) rettsmedisinske obduksjoner, det samme for en stor del av de som blir funnet døde utenfor sykehus og der det kan være mistanke om medisinsk feil.

6.      Avvik:

Meldes i Synergi.

Ugyldig lenke

7.      Kilder/Referanser:

Den siste legeundersøkelsen. Informasjonsbrosjyre fra Den Norske Patologforening.

 

Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven).

 

Forskrift om pasientjournal.

 

Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen).

 

Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven).